Sanoja: Sissel. Soria Moria. Veien Er Ditt Mål.

(M. Hudson/E. Hillestad)

Du lengter hjem fra vinterland
Hvor stolthet rar som is pa vann
Du er alene men du vet
det gar en vei fra ensomhet

Det gar en vei sa lang og hard
sa full av sang, sa dyrebar.
Du lengter hjem, du ser et bal,
men vett at veien er ditt mal,
Du vett at veien er ditt mal.

Og veien gar igjennom kratt
Der smales skygger til en natt
Og du ma ta hvert slag som bys,
me for hver skygge fins et lys.

Et lys er tent sa varmt og rart
sa fullt av savn, sa stort og klart
Du lengter hjem, du ser et bal,
men vett at veien er ditt mal,
Du vett at veien er ditt mal.

Du er pa vei blant steile fjell
langs svimle stup og fossevell
Du frykter vannets brus og larm,
men du er trygg, det fins en arm.

En arm er skjult for hoy og lav
den lofter broer over hav
Du lengter hjem, du ser et bal,
men vett at veien er ditt mal,
Du vett at veien er ditt mal.

Til slutt gar veien over glor
Da tar en vogn din siste bor
Den revner ensomhetens garn
og den som drar den er et bar.

Et barn er fodt av blod og sang
av himlens vind og jordens fang
Du lengter hjem, du ser et bal