Sanoja: Windir. Det Som Var Haukareid.

HA?yrde nA?ke so i skogen va, ondra meg pao kA? ditta va,
i skjine ao maon va ra nA?ke eg saog, nA?ke so leea seg i skogen vaor.
Traska ondrande opp fA? A? sjao ken da va.
Da vakkje nA?ken, men nA?ke ra va.
Eg kjende ri va rar, men utn A? kjenna.
Eg hA?yrde ri va rar, men utn A? hA?yra.
Eg saog ri sto rar, men utn A? sjao.
Eg fA?lde instinkte A? innA?ve eg for.
Ke konne ra vera, Haukarei va vaor?
KA?r ai gran va so sjeli ti fA?rfedredn (mi fA?le kA?rt ait skritt du teke)
KA?rt ait kratt va so ai prA?va (tanke A? sinn e dá ain ao vinne)

KA?rt ait glimt ao maon va so nye visdA?m (visdA?m e makt)
KA?rt ait bA?ks va so A? utvia herredA?me A? maira ska ru fao).
Itte ai stond eg stA?gga fA? A? sjao, her va alt eg konde drA?yma om A? fao.
Ditta vakkje Haukarei eg va vande me A? sjao, men ait rike eg no skolde fao